Dagens She - Similla Marie Aslaksen

Dagens She er ukens flinke prosjektleder: Similla Marie Aslaksen. Hun er et arbeidsjern av de sjeldne, og leder med en rettferdig og omsorgsfull hånd, samtidig som hun har en struktur og et overblikk det står respekt av.

Hva er ditt store hårete mål?

Jeg ønsker å bli gründer, å starte min egen bedrift fra scratch. Jeg ønsker å jobbe med og utvikle idéer, å skape noe som er mitt eget og få det til å vokse. Men det viktigste for meg er at jeg og mine nærmeste har det bra mens jeg gjør det, at jeg følger hjertet mitt og ikke gjør noe som går mot mine egne verdier.

Hvordan motiverer du deg selv i hverdagen?

Jeg sørger for å ha tid til meg selv. For meg er det viktig at det er plass til å gjøre andre ting enn jobb. Pausene som jeg fyller med litt luksus, avslapping eller en god middag ute, er viktig for meg, da kobler jeg av og lader opp. Men det handler om å se på livet som en helhet. Er du ikke motivert på jobben, vil det påvirke privatlivet og vice verca. Privatliv og jobb kan sjelden bli helt adskilt, så derfor er også en viktig motivasjon for meg det å jobbe med noe jeg liker.

Hvordan vil du være som leder?

Som leder ønsker jeg å se personene jeg leder. Jeg ønsker å bli kjent med de, kjenne til deres styrker og svakheter slik at jeg kan lede med en viten om hva som motiverer de enkelte personene mest. Personene jeg skal lede skal føle seg trygge på meg, og jeg vil bygge opp tillit med å være personlig, åpen og til stede. Å lytte og å ta beslutninger i fellesskap er viktig. For meg handler ikke ledelse om å bestemme, men heller om å vise veien, motivere og hjelpe folk til å vokse.

Hvis du kunne forandre en ting i verden, hva ville det vært?

En ting i verden jeg ville forandre på ville vært menneskers ønske om makt. Makt og penger er de største årsakene til krig. Haha...jeg prøvde å unngå at dette ble en klisjé.

Hvis du kunne gå 10 år tilbake i tid. Hva hadde vært ditt råd til deg selv?

Da hadde det nok vært at jeg ikke skulle sette for høye forventninger til meg selv og at det er okei å feile, fordi feil hjelper meg til å utvikle meg. Hadde jeg tenkt på det for 10 år siden, ville jeg sikkert akseptert feiltrinn i større grad og frykten for å gjøre feil ville vært mindre. Det ville vel spart meg for mange bekymringer.